Upønta

SAUHERAD
Ferdigskrevet 01.12.2021
A# (A m/capo 1)

Det finnes en dal En plass som jeg kaller mitt hjem
Omgitt av fjell og av skog og en multeseng
Det er der jeg vil bo til jeg en dag skal dø
Der hvor sommer’n er gloheit og vintern er full av snø

Der høres en sang En kjent melodi der omkring
Av spurver i leik og av jernbanens vante sving
Og nederst i dal’n strømmer elva forbi
Der hvor skipsfart og tømmer passerte langt før min tid

Refreng 1
Så nå vil jeg dra
Hjem til lukta av leirjord og gran
Nå vil jeg dra
Hjem til lauvskog og biler med plan
For alltid vil tankene dra meg tilbake
Til gleden innerst i mitt sinn
Jeg vil dra hjem

Det finnes et sted, hvor fortida ikke er gjemt
Hvor røtter står dypt og historien ikke er glemt
Der hvor jernbanen åpna i nitten en sju
Rett før oldefar starta med post på Velta stu’

Der finner jeg ro, der mellom fjell og vann
Hvor morfar fikk bo før han forlot vårt land
Der hvor Narekollen fikk skinne som få
Og Møllarguten fikk spele fra øra var små

Refreng 2
Så nå vil jeg dra
Hjem til lyden av traktor og sag
Nå vil jeg dra
Hjem til frihet fra nåtidas jag
For alltid vil blikket mitt søke tilbake
Alltid er tankene der
Jeg vil dra hjem

JERNVERKSBLUES
Ferdigskrevet 28.04.2020
Bm

100 kilo på finger’n Jernmalm overalt
Hissige finner og gode menn slik det ble fortalt
Holta i front med kloke ord og arbeid til den som trang
Jernverkets dager var lik en elv Ei røslig solskinnssang
Og du sa…

Refreng
Ilden stod og busten fauk
Men jeg var gla’ så lenge det rauk

Fleir-og-tusen timer på ryggen En by som vokste frem
Rallare fra heile landet kom og bygde sitt hjem
Tinnåa så kald og stri var livslina som drog
Kilden til et eventyr Industriens bog
Og du sa…

Refreng
Ilden stod og busten fauk
Men jeg var gla’ så lenge det rauk

Seks-og-søtti gode år ved Tinneelvas munn
Byen kjentes kald og sår da ‘verket møtte bunn’
Men i sorgens dype depresjon slo bluesmusikken rot
På nytt ble byen full av liv som blomster opp fra sot
Og du sa…

Refreng
Ilden stod og busten fauk
Og jeg var gla’ så lenge det rauk

Fortsatt ligger ‘verkets plass som et vitne og et tegn
Men sakte renner minnet bort i morgendagens regn

TIL HJEMLANDET
Skrevet av Halvor H. Aase
Newark N.J. 1906

Til Saudes dale skov og fjeld
Til dine mörkegrå vande
Som fested rödder i min sjel
Hev höit din smukke pande

Du med fagre fjeld og dale
Som i solglands bader sig
Mindes björkeklædte sale
Der jeg laa og «svala» mig

Disse lyse kjære minder
Ofte mig i tanken sviv
Som saa lette veien finder
Hjem til sorglöst barndoms liv

Dit jeg sender tusind tanker
Over hav fra fremmed kyst
Tænk en gang faa kaste anker
I din havn, det er min lyst

Skal jeg aldrig mer faa skue
Dig mit kjære barndoms hjem
Se igjen den gamle stue
Der titt i mindet stiger frem

Saa farvel da hjem og venner
Farvel skov og fjeld og vand
Farvel alle som mig kjender
Et ömt farvel fra fjerne land

UPØNTA
Ferdigskrevet 27.09.2017
C

Som en høstvind ble ‘a til
I en deilig floke av lønneblader og nyplukka krill
Morrasola rydder hennes vei
Hu lever godt på tyttebær og sei

Refreng
Upønta og skjønn
Fremmed for solpudder og vippejønn
Du ser a gå med sikre skritt
Helt inn i livet ditt

Vi kaller ‘a vår
Det du ser er kun en brøkdel av det du får
Hu vekker opp ditt stille sinn
Ta fart og slipp henne inn

Refreng
Upønta og skjønn
Fremmed for solpudder og vippejønn
Du ser a gå med sikre skritt
Helt inn i livet ditt

Hu høster det du sår
I hennes bakgård er det kun hu som rår
Ett blikk og alt er bra
Hu er den som vil gi deg alt du vil ha

HVA ER DET HER
Ferdigskrevet 28.11.2022
A

Du verden som dagene kryper avsted
Med lovnader, sønader og mer
Grønne og røde og gule og blå
Med ord om at alle skal få

Men dét vi skal få har jeg slett ikke råd te
Hvis olja skal stoppes for godt
Og jammen har sjefan sendt strømmen abroad
Slik at inntekten spises opp

Refreng
Hva er det her?
Vil de bytte ut skogen med vindmølletrær?
Vil det noen gang ta slutt?
Nå som tillit til staten er brutt

Nå har Joker’n på hjørnet slått låsen på dør
Etter måneder med dugnad og slit
Kjøler og fryser og disker og skap
Her sendt hele drifta med tap

Men rett over gata er livet en lek
Det ansettes flere og fler’
Ja hos NAV er det skapplass for deg og for meg
Dog livet blir langt ifra ber’

Refreng
Hva er det her?
Blir støtte det store for alle-og-enhver?
Vil det noen gang ta slutt?
Nå som tillit til staten er brutt

Vinter’n har kommet og dagene går
Med innstramming der det går an
Jeg prøver og minnes at visst er jeg rik
Jeg har tett tak og rent kildevann

Så jeg fyller opp tanken for ett-tusen-to
Og skrur på litt blues før jeg drar
For hvem vet om åra som ligger forut
Blir bedre enn det som var

HUNDREOGFLEIROGFØRR
Ferdigskrevet 08.10.2021
B (A m/capo 2)

En god gammal svenske råka meg flat
Da jeg fant han på finn høsten 10
Med B20 motor og rullemala tak
Var det vanskelig å skrolle forbi

Jeg dro for å se og der sto’n opp og ned
Hverken mer eller mindre enn man så
Så jeg kjørte’n te Bø ifra sjøluft og kø
Noe sliten men solid som få

Refreng
En hundre-og-fleir-og-førr
Rusten men ganske tørr
Med kromgrill og smale hjul
Bilen var ille matt
Så’kke stort når det var natt
Men for meg var han langt ifra ful

En EU forbi med helt nytt batteri
Va’kke mye å fikse på
Men det hendte jo at ikke alt gikk så glatt
Det var en dag han ikke ville gå

Da hadde rotor’n fått slag men jeg bytta’n neste dag
Kosta knapt nok en klype salt
Og en gang blei det lekk en ganske grov sprekk
Men et par nye slanger var alt

Refreng
En hundre-og-fleir-og-førr
Rød og svart og ganske mør
Med stort ratt og slitne trekk
Han var trofast som få selv når vintern stod på
Og når radiator’n trengte en sjekk
Med håndtak i krom og stort bagasjerom
En drømmebil ut og inn
Trolig lever’n ida' både rusten og gla’
Den første Volvo’n min
Den første Volvo’n min

DU
Ferdigskrevet 09.04.2018
C

Du er brikken i mitt spill
Som føler jeg får det til
Du ser meg

Du løper og tar imot
Skuffen til mitt rot
Du holder meg

Du ikke bare av og til
Roten til mitt smil
Du drar meg

Du er tanken som slår meg ned
Gleden som varer ved
Du er der

Du er sangen som i meg bor
Kraften i hvert ord
Skatten på jord