2019;
Året da jeg lærte å strikke votter og begynte på blues-studiet. 
Året da jeg oppdaget Trygve Skaug og skrev min første bestillingslåt. 

Det har vært helt fantastisk å ha et halvt år med musikkstudie, både fordi jeg har hatt veldig mye tid til overs, men også fordi jeg har begynt å fordype meg mer i kreative prosjekter og kunnskap jeg interesserer meg for på fritiden. 
Jeg hadde et behov for en pause fra ansvaret jeg bar på på jobb, og bluesstudiet kunne ikke vært en bedre pause. 

Nå sitter jeg ferdigpyntet for kvelden, etter en kjempefin ridetur på hesten jeg kjøpte for konfirmasjonspengene, med både nye trommestikker og gitarstemmer man kan koble til gitar via jack; som jeg fikk til jul. Julekonserten vår gikk kjempebra, og jeg lærte meg at strengeinstrumenter blir ustemt hvis man ryker en streng (flaks jeg hadde mandolin, så er det ikke så farlig om "bare" èn streng ryker). Jeg får veldig mye glede og energi av å være rundt mennesker, så semesterkonserten vår var et høydepunkt, hvor både elever og lærere fikk anledning til å henge litt. 

Jeg har blitt stødigere på gitar dette året, i tillegg til at jeg også har fått mye mengdetrening med munnspill; som er mitt hovedinstrument på bluesstudiet. Jeg har også fått øvd mer på mandolin, både gjennom faget Blues Utøvende og Bluegrass, og har fått nye ambisjoner for trommer og bass (som jeg også har fått spilt i år!). Jeg bobler litt over til tider, men det er jo slik det føles å begynne å mestre ting man ikke kan allerede. Det er ganske heldig at det ikke skal så mye til for å øke livsgleden; Lære seg noe nytt, ha tålmodighet til å øve på dette, og klare å se at det går fremover. 

Ja - også har jeg skrevet en sang etter en noe halvveis "bestilling" (det vil si en kamerat kastet det ut, og jeg fant ut at dette hadde vært gøy), som jeg ble kjempefornøyd med! Jeg gleder meg til å slippe låta, selv om den handler om et noe uvanlig tema; rare lys/ufoaktivitet. Dette er rett og slett min første bluegrass-sang. Jeg har skrevet en lystig, litt morsom tekst som handler om usikkerheten rundt hva dette lyset er (jeg vet tross alt selv ikke hva det er, og har egentlig ikke tenkt så mye over at det faktisk er en "greie" som skjer noen steder). 

Har jeg nevnt at bluesstudiet er utrolig kjekt? 

Tilfeldigheter styrer livet mitt litt, og her kommer enda en ting; 
Jeg fikk melding fra en fyr jeg ikke kjenner, som viste meg et studio i hydroparken på Notodden. Studioet er kjempekult, men enda kulere var det at jeg fikk besøke stasjonen på Akkerhaugen, som jeg har hatt kjempelyst til å sjekke ut, da morfar tross alt vokste opp like nedi gata fra stasjonen. Og selvfølgelig fordi stasjonen er så gammel, og dermed er dødskul i mine øyne. På stasjonen fikk jeg og Gøran (som han heter) testet og skrevet ferdig en låt jeg gleder meg til å ta mer i! Jeg kan røpe dette; Det er min første samarbeidslåt, den er litt rock, og jeg liker veldig godt oppbyggingen som Gøran har fiksa. Fordel med å være student, er jo at man har tid og anledning til å være med på mye mer enn vanlig, så jeg er kjempeglad for at dette samarbeidet kom etter sommeren i år. 

Har glemt å gi creds til en person som er vanvittig bra for musikkmiljøet på Notodden - bak kulissene mer enn foran; Halvor H. Han inviterte meg til Juke Joint studioet i Blueshuset for å sjekke ut og starte innspilling av noen låter jeg ikke har sluppet, i tillegg til at han har fikset musikere, spiller inn (sammen med Elisabeth), og fikset meg spillejobb på Bluesfestivalen sommeren som var(!). OG han sier jeg trolig får spille sommeren neste år også - med band, så jeg gleder meg til å få skrevet noen nye sanger som kunne smetti perfekt inn i settingen. 

Og aaapropo(s) nytt materiale; Jeg er kjempegira etter å ha funnet tema for vårens semesteroppgave i faget Blues og Samfunn. Jeg skal skrive om det gamle smelteverket som en gang lå ved Blueshuset (før Blueshuset ble bygd); Tinfos Jernverk. Tanken er å skrive litt rundt jernverk-situasjonen fra slutten av 80-tallet; Hvordan var livet på Notodden da jernverket ble lagt ned, hva førte det til, osv. Visste dere at Bluesfestivalen ble startet bare 1-2 år etter dette? 

Nok om alt. Godt nytt år! 
Håper dere tar ytak i ting som er tungt i livet, og finner en bedre vei.
Håper også dere finner noe nytt å lære, og setter av tid til det, slik at dere kan vokse i noe dere drømmer om. 
"Don´t stand in your own way"

(Fire av seks bandmedlemmer fra "Roots Collective"; Bandet jeg er med i fra studiet. Fra vår første konsert)

(Foto: Sadhna Rustad)

Rawhide. A word known to me by "Blues Brothers". Still don't know if they actually sang about the town I suddenly bumped into.
Suddenly an instagram post really got a hold on me after shearing parts of the towns story - A town that "lived" three-four years (according to Wikipedia, which is my referance). 

Prospectors discovered a rich gold and silver deposit in the area that was named Rawhide i 1906. 
Within two years the town had grown to a population of 7000(!) people.
Sadly, in September 1908 the citizens of Rawhide where harmed by a giant fire. A year after this, they were unlucky enough to experience a flood as well. Many did not rebuilt after this. In 1910, only 500 people remained in the town. 

It is unbelieveable to imagine the turbulence of this town. Even more impressive that in the two years the town grew up from nothing, Wikipedia says they built three banks, four churches, a school, twelve hotels, twenty-eight restaurants, a theater, and thirty-seven saloons. 

In the song I wrote you also hear me mentioning Mrs. Rechel. I have the impression she is an imdependent, tough gal'. History says Anne (her first name) was considered the last true resident of Rawhide. She lived there until the late 1960's, when circumstances forced her to leave. Her house was one of few houses still remaining in the 1980's. Therefore I felt she had to be mentioned in the song, along with her "wooden floor".

"Rawhide" is probably the song I am most happy with, and also the song that has taken most of my time to get right while recording it in my home studio.
I have tried making the rhytm of the song very strong, without adding drums (which I don't have...), but also very playful.

When creating a music video for the song yesterday, we decided I was going to quickly paint a piece of Rawhide. I used a lot of grey in this painting, symbolizing emptyness, but also yellow for the gold, and red for tragedy. 
The sing will be out on Spotify in april, along with the music video. 

This is the painting I made yesterday, while making the music video;